tovetanker

Som de fleste vet er jeg døv. Det er viktig å få fram dette poenget i denne historien, da den handler om en morsom "døvetabbe". Hvor mange ganger har jeg ikke priset meg lykkelig over å være en av de få heldige nordmenn som blir født døve!! ;) Hadde jo aldri opplevd så mange tabber om jeg var hørende - tror jeg iallefall;)

Her skal jeg altså fortelle om det som muligens er den største tabben jeg noen gang har gjort.... med det samme det skjedde, tenkte jeg at dette kan jeg ALDRI fortelle noen!!! Altfor pinlig!!! Men så kom jeg på at mennesker med selvironi er det beste jeg vet, så da var det bare å hente fram selvironien og kringkaste tabben min for leserne her også :P

Jeg overnatta på hotell i Oslo....skulle på fest lørdag kveld og tok en dusj på hotellrommet. Badet var lite og det ble fort endel damp.. Når man har CI (høreimplantat), så kan man ikke dusje med det. Dvs at jeg praktisk talt var stokk døv da jeg dusja... Jeg gikk ut av dusjen, tørka meg...og åpna badedøra. Døra var litt spesiell.. Den var i frosta glass, så man kunne skimte skygger gjennom den. Badedøra sto åpen inn mot døra til hotellgangen. Jeg sto i døråpningen til badet, hadde fått på meg trusa mi og sto bøyd for å lakke tåneglene..

I sidesynet skimter jeg plutselig skygger gjennom badedøra *hyyyyyl*  Jeg hopper forskrekket opp og titter fram bak døra.... og hva ser jeg?????

TRE RØYKDYKKERE I FULL MUNDUR!!!!!  Jeg holdt på å daue!!!!!!!!!  I samme øyeblikk skjønner jeg at jeg har utløst brannalarmen pga dampen fra dusjen  *flause de'lux!*

Jeg hopper inn på badet, triver tak i et håndkle å skjule meg bak og roper "Jeg er DØØØØV!!" Da svarer den ene brannmannen: "Vi vet det!" - og jammen skimter jeg ikke et ertelystent glimt i øyet hans også! *vrææææææl*

Brannmennene får stansa røykvarslerhylinga og forsvinner like fort som de kom.... Jeg er skjelven i beina og kjenner latteren begynner å boble laaaangt nedi magen...... Jeg går bort til vinduet... åpner gardinen... og.... hva får jeg se???? En svær brannbil med fulle sirener - og sikkert 100 hotellgjester som er evakuert fra hotellet!!! Gjestene titter bekymra opp mot alle vinduene, og jeg får trukket gardinen for i løpet av et tiendedels nanosekund!! Hva gjør jeg så? Jo, jeg legger meg ned på senga og ler så jeg rister!!! Det tok en halvtime før jeg greide å stanse latterhikstene, for dette var bare ustyrtelig morsomt og pinlig:P

Hva har jeg så lært av dette her?

1. Det er ganske morsomt å være døv!

2. Ikke dusje for lenge på hoteller!

3. Røykdykkere kan være ganske hotte!

4. Sørg for å få hotellene til å fikse brannvarslere som også døve kan ha nytte av!

Har nevnt det før at det til tider kan være ganske morsomt å være døv siden rare misforståelser kan oppstå (og det er slett ikke bare vi som ikke hører som misforstår :P)

Når telefonen ringer her hjemme er det som regel ungene mine som tar den, så de begynner å bli vant til telefonselgere, statistikkinnsamlere og gudene vet hva (evt hvem?) som ringer...

For noen år siden tok datteren min, Emma, tlf når den ringte. En meget overhyggelig dame snakket i andre enden og skjønte at hun hadde med et barn å gjøre... Omtrent slik foregikk samtalen:

Emma: Hei, dette er Emma!

Damen: Heeeeiiiii! Er pappaen din hjemme?

Emma: Ja, men han er døv så han kan ikke prate i telefonen.

Damen: Åååh, neeeiiii, huff og huff... så triiiist.... Går det bra med deg??

Emma: (ser forundret på meg) Jada, det går bra med meg :)

Damen: Da kan jeg kanskje få snakke med mammaen din da?

Emma: Hun er også døv, så det går nok ikke.

Damen: Hva?? Er hun også DØD?? Guri meg, så gruuuuusomt...... Går det bra med deg??? Hvem passer på dere da?

Emma: Mamma og pappa....

Damen: Åja??? (lang tenkepause).... huff...jeg synes du er fryktelig flink (damen er nesten på gråten)...

Emma: (himler med øynene og ser enda mer forundret på meg) Takk, hadet :)  (legger på røret)

Nå kom jeg selvsagt på en annen litt underfundig historie også ;)

Det er enkelte (spesielt eldre) som synes det er fryktelig vanskelig å si ordet "døv"... Det er visst minst like vanskelig som å si ordene "homse", "kreft", "psykisk syk" etc ....man pakker inn å godt man kan for å skåne stakkaren som bærer med seg en av disse abnormitetene :P

Jeg studerte mellomfag på UiO for 14 år siden, når eldstejenta var baby. Under eksamen hadde jeg derfor ammepauser. I ammepausen ble den ene vakten med meg ut i gangen når jeg skulle amme. Han var en høflig, rolig og eldre kar som virka en smule svett ved tanken på alle de skumle, døve studentene han skulle vokte over denne dagen. Vakten satte seg ved siden av meg i sofaen i gangen. Jeg la babyen til, og han stotret og stammet før han pekte på babyen og sa: "Eh...eh... er hun i orden?"  Mannen rødmet heftig og mine tanker gikk i hundre.. "Hva er det han mener nå??"... Ah..det gikk opp et lys for meg! Han lurte på om hun var hørende!!

Jeg så på ham, smilte og sa: "Ja, hun er helt i orden - det er bare jeg som er litt ødelagt ;)"

Så var det tid for å vaske bilen igjen...Jeg føler meg ennå ikke helt trygg på bilvaskemaskiner med børste, børsteløs, program for bil med skistativ, polering, understellsbehandling, avfetting og gudene vet hva...

Jeg fikk idag klar beskjed fra en unggutt på Statoil om at det var kun et program jeg kunne bruke pga skistativet på bilen min..."Åh jasså.... så det er altså så dyrt" kommer det fra en forvirra Tove som føler seg en smule "dum" forrest i den laaaaange køa. Jeg registrerte at resten av køa besto av mannfolk i alle aldre og alle skulle visst kjøpe pølser i diverse varianter (ostepølser, fleskepølser etc, både enkle og doble med og uten brød og diverse fiksfakserier.. fettet oste og jeg begynte å gruble på hvorfor vi ikke heller begynner å kalle "ølmager" for det det er - "pølsemager"! Sikkert fordi det virker kulere og mer "mandig" med ølmage? Jaja, ikke vet jeg....

Jeg betalte 275 kroner og satte igang å spraye bilen med avfetting samtidig som jeg grubla på bilvaskemaskiner og hvorfor bilvaskemaskiner er så kompliserte! For ikke å snakke om hvorfor jeg følte det var pinlig å ikke forstå poenget med de ulike bilvaskeprogrammene.... Så liksom for meg mannfolka i køen småflire av den uvitende dama forrest i køa!! Flaut!  Tankene virra og jeg kom til å tenke på klesvaskemaskiner som virker enkle som bare det sammenligna med bilvaskemaskiner!! Tankene virra videre og jeg grubla på hvordan menn føler det når de ikke fikser det å vaske klær på korrekt vis? Når den hvite genseren plutselig blir rosa fordi den har havna sammen med ei rosa truse osv? Blir mannfolka flaue over slike tabber, eller bygger det bare opp under mannfolkegoet? Kanskje de føler seg mer mandige etter slike tabber? Hvorfor følte ikke jeg meg mer "kvinnelig" etter min bilvaskemaskintabbe? Det å fikse "mannfolkting" er kult, mens det å fikse "kvinnfolkting" blir sett mer ned på? Hvorfor er det egentlig sånn?

Når man har ei søt lita tulle som elsker å leke med biler og verktøy, så er man stolt som bare det over den lille guttejenta si!

Har man en liten søt(?) gutt som elsker å leke med dukker, så skal det helst ikke snakkes høyt om den lille jentegutten man har ;)

Hmm..... på tide med en liten holdningsendring kanskje?

Jenteting bør være like mye verd som gutteting, men sånn er det dessverre fortsatt ikke selv om vi skriver 2011....

Forøvrig liker jeg ikke helt å kalle ting for "jenteting" eller "gutteting", men det måtte til akkurat i denne teksten her ;)

Noen som har kommentarer og tanker rundt dette kanskje? Hvis du tør ;)

PS: Forresten hadde det vært ganske genialt å vaske bilen på dette viset ;)



Så er ski VM i Norge over for denne gang og alle som har fulgt med er vel enige om at vi har lagt bak oss noen  spennende dager:)

Har du noen gang valgt å fokusere på komikken i det du ser på TV-skjermen under et norsk ski VM? Det kan faktisk være ganske fornøyelig :))

Kollen-publikumet sies å være blant verdens beste publikum, men hvordan ser vi ut for resten av verden? Det har jeg noen ganger grubla på... Uansett hvor urbane vi påberoper oss å være (vi snakker ski VM i selveste hovedstaden) ikler vi oss anorakker, luer med norsk flagg, ryggsekk (helst en gammel, grå sekk der flagget skal stikke ut av sekken). Fletter i håret og med hårbånd i de norske fargene er også ganske poppis. Når man ikke kan ha fletter og hårbånd, er det vikingehjelm som duger for å vise at du er en vaskeekte nordmann som identifiserer deg med Petter Northug og Marit Bjørgen! Ikke engang Jan Thomas ville vært uberørt av stilen. Mest sannsynlig ville han klina til med seksere til alle erkenorske supportere!

Enkelte ekte vikinger stiller opp langs løypa med bar overkropp for å virkelig bevise at de er av vikingeblod. Sånt er bare helt naturlig - vi snakker tross alt ski VM i Norge!

Folk brøler (du har vel hørt om Kollenbrølet?) til de blir stemmeløse og vaier med flaggene til de får senebetennelse. Innimellom griller de pølser og drikker øl, sånn for å komme i Kollenstemning og våge å brøle enda mer ;)

Endatil Prins Daniel av Sverige viste seg fra sin mest folkelige side der han viste fingeren til vår Kronprinsesse Mette-Marit. Hva skjer? Kollen og ski VM er magiske greier som får fram det beste (evt. verste?) i folk - igrunnen ganske fascinerende ;)

I etterkant av et slikt ski VM snakker avisene om norsk selvgodhet, og det er igrunnen ganske forståelig... Hadde jeg vært svensk hadde jeg antagelig blitt en smule kvalm av hele greia? ;) Tenk bare på at VM-kongen Petter valgte å gå _SIDELENGS_ i mål!! Makan! Stakkaren prøvde vel bare å kopiere Bjørn Dæhlies bakovergange inn i mål den gangen han var på topp? Petter'n hadde rett og slett ikke tid til å vri seg 180 grader rundt (svensken kom tross alt hakk i hæl! Tenk så pinlig det hadde vært om svensken knabba gullet fordi Petter'n ramla i forsøket på å være kul! Hele Norges ære sto på spill, så da ble det inngang i 90 graders vinkel istedet - fullt ut forståelig synes nå jeg ;)

Forresten er det ganske interessant hvordan tankens kraft påvirker våre følelser og meninger! Ta f.eks. dette bildet:

Velger man den positive vinklingen ser man en gruppe patriotiske nordmenn med røde toppluer, lusekofter, vadmelsstakker (Jan Thomas!!! Hvor eeeeeer duuu????) og trekkspill... Alle smilende og blide, erkenorske nordmenn (hvor er forresten norske Ali med pakistanske aner?). Gjengen er klare for ekte kollenfest med leikarringdans (vi snakker tross alt NORGE!), pølsegrilling (og jeg hadde trolig ikke blitt overraska hvis denne gjengen hadde med salmeboka si heller..)

Så har vi da den negative vinklingen (den som sikkert spesielt svenskene liker å bruke i denne sammenhengen - din skyld Petter!!) -en gjeng tullinger med klær fra før 2.verdenskrig, trekkspill (er det ikke nok bråk under VM fra før?? Hæ??), falske no-ska-me-verkeleg-ha-det-løye-folkens-påklistra-glis osv. Igrunnen mistenker jeg denne gjengen for å være Jehovas Vitner i skjult påkledning!

Hva jeg ville med dette innlegget? Hmm..ikke godt å si.. Mest trolig var det bare et lite behov for å rydde litt i mitt noe rotete hode som innimellom filosoferer sånn inni granskauen (sikkert granskau i Kollen også) mye omkring livets rariteter og realiteter!

Idag har vi hatt en nydelig vinterdag med strålende sol fra skyfri himmel, så da måtte jeg bare ta meg en tur sammen med ei venninne og datra hennes i slalombakken. Siden jeg bor sånn til at jeg har sånn ca fire alpinanlegg innenfor en halvtimes kjøring hjemmefra, så er det ganske problematisk å finne ut hvor man bør dra.. Vel, idag falt valget på et alpinanlegg som vant en kåring som beste alpinanlegg for løssnøkjøring (selv om jeg ikke hadde planer om å løssnøkjøre...)

Bare for å ha sagt det - jeg er en frossenpinn! Føttene er verst... Jeg synes alpint er kjempegøy, men glemmer hver eneste gang at jeg mest sannsynlig vil gå noen lidelsesfulle timer i møte... Tærne blir blåfrosne! Kom ikke og fortell meg at det hjelper å ha spesielle alpinsokker, og absolutt bare en sokk (på hver fot altså!). G-sport har neppe vært i mine sko! Vel, jeg svidde iallefall av noen hundrelapper på vidundersokkene som skulle holde meg varm hele dagen (skulle ønske jeg var amerikaner, så kunne jeg gått til søksmål og sikkert vært rik nå!)

En gang hørte jeg til og med rykter om "varmekabler" man kunne legge i skoene! Jeg var riktignok ikke sikker på om dette var sprøyt eller ikke, så jeg turte nesten ikke å spørre i sportsbutikken. Jeg valgte å spørre på en litt sånn halvhumoristisk måte slik at jeg hadde litt slingringsmonn.. Hvis han i butikken begynte å dra på smilebåndet, så kunne jeg liksom bare slenge inn en innøvd kommentar som f.eks. "Hehe, ja, det er utrolig hvor lettlurte folk er for tida" og se litt sånn lur og yo-yo-aktig ut (fyren i butikken er mest sannsynlig rundt 17-18 og vil med litt yo-yo skjønne at her har han med ei dame som ikke er helt gammal og inngrodd ennå!). "Ja, varmekabler til alpinstøvler har vi!" sa fyren smilende. "Bra! Hva koster de da, sånn ca?" kommer det en smule overraska fra meg. "Hmmm, de koster rundt en.... hmm... to-tre.. ca"     "Åh, 2-300 ja, det var da ikke så verst (tenker på de gruelig dyre alpinsokkene!). Da ser fyren litt lattermildt på meg og sier: "2-3000 altså!"   Hrrrrmf!!!

Vel, jeg tok en tur til en butikk som heter "Enklere Liv" og tenkte at mitt liv garantert ville bli enklere dersom jeg slapp å fryse på beina, så her måtte de da ha noe glupt! Og jammen meg hadde de ikke noen klumpete engangsdingser til å legge i vottene (jeg fryser alltid på hendene også!). Jeg kjøpte inn til både føtter og hender, og idag frøs jeg ikke :)) Jeg var så god og varm på beina at jeg til og med tålte å kjenne på den ekle klumpedingsen nedi skoa ;)

En annen snodig ting man legger merke til i slalombakken er hvor tydelige grupperinger av mennesker som er der! Noen gikk rundt i de snodige alpindressene som var så poppis på -80-tallet (var rett og slett glad jeg hadde slalombriller slik at jeg unngikk å bli blenda av neongule og neongrønne snirkelmønster...)

Andre er innmari overkule! De har siste skrik i både antrekk og ski... Man tror de er skikkelige proffer i bakken og blir like overraska hver gang over at slett ikke alle siste-skrik-folka har helt dreisen på alpint! Strake bein (sjøbein) og en overkropp som henger faretruende foroverbøyd, armene med staver og hele pakka rett ut til siden... Vel, nok et bevis på at det ikke er klærne som skaper folka!

Når jeg skulle hjem med ferga sovna jeg.... Rett før jeg sovna prøvde jeg å huske historien om en jeg kjenner (jeg skal for hennes skyld ikke nevne navn!) som hadde reist med ferga og sovna.. Hun hadde en liten, hvit bil, kjørte inn sist, og ble ikke oppdaga da alle de andre bilene kjørte av ferga... Plutselig våkna hun av at billettøren banka på vinduet hennes... Hun bråvåkna og så at ferga var tom og en lang kø av biler venta på å få kjøre inn.... Tenk den følelsen da dere... Å kjøre av ferga, forbi alle bilene som måtte vente pga av henne! Pinlige saker... Med denne historien i friskt minne, duppa jeg bare så vidt av og våkna heldigvis i tide ;)

Jeg vil tro de aller fleste damer har gjort seg ulike erfaringer på både vondt og vondt når det gjelder prøverom i klesbutikker? Det har iallefall jeg....

Faktisk kan man ha gode opplevelser i prøverom også - spesielt når man finner DEN jeansen som sitter så perfekt at man faktisk får strutterompe. Da krysser man bare fingrene og håper jeansen sitter like fint på når man kommer hjem til sitt eget speil som faktisk ikke lyver mht rompebredde etc!

I prøverom er det av en eller annen grunn et spesielt lys som gjør at man ser cellulitter man ikke trodde man hadde! Dette kan være ganske deprimerende.... og tanker om å kutte sukker (jeg sa sukker, ikke sjokolade!), knaske slanketabletter, gjennomføre grapefruktkurer og/eller ta tarmskylling, samt begynne å trene målrettet begynner å ta form i hodet... Disse deprimerende tankene varer faktisk helt til man kommer hjem til sitt eget speil og finner ut at lårene ikke ser så verst ut allikevel (NB! Husk å dempe lyset før du tar realitetssjekken!)

Enkelte overdeler er enkle å få på, men av en eller annen grunn håpløse å få av??! En gang prøvde jeg en slik overdel..til mitt forsvar må jeg si at den til og med var i min størrelse! Jeg greide ikke for mitt bare liv å få den av!! Når jeg sto der og kava vilt i prøverommet (armene satt fast inni toppen, svetten pipla og desperasjonen lyste ut av øynene!) så jeg for meg diverse førstesideoppslag i landets største aviser: "BRANNVESENET TILKALT DA KVINNE MÅTTE KLIPPES LØS I PRØVEROM!" o.l. Tanken på denne fornedrende opplevelsen gjorde meg bare enda mer desperat! Som om dette ikke var nok kjente jeg en faretruende bobling i magen..Hjelp!! Jeg var på vei til å få latterkrampe!! De som kjenner meg godt vet at Tovelatterkrampe kan være ganske hysterisk morsomt, men nok ganske farlig når man sitter fast i en topp... Neste scenarie var muligens ikke like ille som brannvesenredningstanken, men tanken på å rett og slett velte overende ut av prøverommet kjentes rimelig pinlig ut den også!

Jeg prøvde å kvele latterboblene ved å tenke på sultne barn i Afrika, ekle cellulitter, kaviar på brødskiva (*urk*) osv. og pusta roooolig inn og ut mens jeg talte til ti! Klar for innsats! Jeg liiirka meg forsiktig ut av toppen mens svetten pipla og mascaraen rant (sorry til butikken for mulig mascarasøl på toppen, men det var tross alt bedre enn et revna klesplagg!)

Tilslutt kom jeg meg ut av toppen som jeg selvsagt ikke hadde tenkt å kjøpe - den var nok laga for Linni Meister eller Aylar Lie-kropper!

En annen prøveromstabbe gjorde jeg i Spania sammen med Bente (søster) og Camilla (venninne)... Grei som jeg er (det er forøvrig typisk at sånt skjer med greie folk!) holdt jeg igjen prøveromsforhenget for Camilla når hun var inne for å prøve ei bukse... Forhenget laga nemlig ei glipe til fritt innsyn... Jeg sto og holdt for da Bente ba meg komme for å sjekke noe hun hadde kjøpt, så jeg greide på en eller annen måte å "feste" forhenget slik at det ville sitte fast ei lita stund... gikk så til Bente for å sjekke innkjøpet og deretter tilbake på plass for å holde forheng... Det varte og rakk før Camilla var ferdig, så jeg vurderte å sette inn nødhjelp sånn i tilfelle hun satt fast i buksa eller hadde ramla sammen av sjokk over eventuelle cellulitter etc.. Mye alvorlig som kan skje i en prøveromssetting!

Etter en lang tenke-på-hva-som-er-mest-fornuftig-å-gjøre-periode kjente jeg prikking på skuldra.. Jeg snudde meg (passa selvsagt på fortsatt å holde godt på forhenget!) og der sto Camilla????? Hæ???? Jeg slapp forhenget som jeg skulle ha brent meg!!! Der inne sto nemlig ei vilt fremmed dame!!! Camilla hadde gått ut av prøverommet når jeg var borte et par sekunder for å bistå søster'n...

Jeg trøsta meg selv med at det tross alt hadde vært hakket mer pinlig om dama kom ut av prøverommet når jeg sto der og holdt igjen....

Sko er deilig:)) Her fant jeg et par drømmesko ...lekre!

Til skoene ville jeg hatt denne kjolen fra www.illusion.no  (jeg har snart bursdag - hint,hint ;-))

Gjett om jeg var kry den dagen i høst når jeg kunne sette meg i min første bil som bare var MIN! At det var en -98-modell hadde ingen betydning, så stolt var jeg ;)

Nå skal det sies at jeg stort sett ikke ser forskjell på ulike bilmerker, men farger har jeg greie på! Min bil er sølvgrå....og da blir alle sølvgrå biler Toyota Avensis...

Noen uker etter dollargliskjøpet var jeg på vei hjem fra jobb. Stoppa på veien for å handle litt. Det pissregna ute, så jeg hadde det rimelig travelt på vei ut av butikken og priste meg lykkelig over min "moderne" bil med sentrallås!

Jeg hasta ut av butikken...holdt knappen nede på nøkkelen, armen rett ut og mot den første og beste sølvgrå bilen jeg så (har dere forresten lagt merke til at det finnes ufattelig mange sølvgrå biler???). Sentrallåsen VIRKA IKKE!!! Jeg fyrte på med trykking så armen rykka vilt framover (jeg sa jo det regna!!). Etterhvert ble jeg nok en smule vill i blikket og stirra olmt på den sølvgrå bilen (med en anelse mord i blikket!).

Jeg klikka og klikka, gikk ganske fast og målretta mot døra på førersiden og forbanna Judasbiler!! Regnet plaska nedover bilen, sminken min rant og håret mitt klistra seg til hodet... øynene mine lynte  når jeg holdt den forbaska nøkkelen en cm fra vinduet på førersiden. Et forskremt ansikt så storøyd på meg fra innsiden av vinduet..... Hjeeeelp.....FEIL BIL!!! Jeg rygga og prøvde liksom å late som ingenting når jeg luska bort til min egen bil som sto et par plasser lenger borte.... Håpet sjåføren ikke så hva som var min bil..Jeg hadde nemlig forsøkt å komme meg inn i en splitter ny Mercedes.... men den var i det  minste sølvgrå....

Når jeg gikk i garasjen for å hente bilen i morges, så priste jeg meg lykkelig for å ha sølvgrå bil! Bilen er fortsatt grå, selv om møkka gror fast på den.. På vei hjem fra jobb begynte jeg å føle på at jeg antagelig burde kjøre innom Shell for å vaske den... Det er bare det at bilvaskemaskiner er innmari skumle for Tovemor :-((

Vel... et hinder måtte forseres - jeg er tross alt en tøffing (liker å innbille meg det iallefall!) - her var det ikke snakk om å hoppe ut fra et fly i fallskjerm eller rafte utfor et digert stryk - jeg skulle bare vaske bilen *hyyyyyyyyyyl*

Inne på bensinstasjonen måtte jeg jaggu velge vaskeprogram også! Hæ? Hvorfor i huleste er det så vanskelig for endel mannfolk å velge riktig vaskeprogram på ei _vanlig_ vaskemaskin, når de fikser vaskemaskinvalg på ei gigavaskemaskin??? Så dere damer - dere er herved advart: Mannfolka har lurt oss i alle år!!

Valget sto mellom noen powergreier og understellsbehandling (noe jeg sikkert hadde trengt!) osv, men det fikk da være grenser for priser - så jeg gikk for power til 200 kroner. Følte meg ganske handy der jeg kjørte -98-doningen min inn i maskina *gulp*  Kjør fram....... gigakostene sveipa så vidt over en gang og hele maskina sto stille... Ferdig alt?? Oi... langt der framme lyste det grønt i "Kjør fram"... Veloppdragen som jeg er valgte jeg å følge  instruksjonen selv om noe sa meg at denne vasken var inmari kort??? Jeg kjørte fram og titta i bakspeilet... Jaggu meg... Der begynte maskina å vaske en bil som ikke sto der???!!!!! Oh, Jeeeezes...

Jaja, etter ei stund kom gigaoppvaskkostene tilbake og begynte å føntørke bilen min (som om den ikke var tørr fra før *himle*) Vips... ferdig... kjørte ut for å bivåne resultatet....Hmm....så muligens litt renere ut, men var fortsatt MØKKETE!

Jeg måtte krype til korset og priste meg lykkelig over at det ikke var noen mann på jobb på Shell idag, bare to forståelsesfulle damer *snufs* Jeg fikk ny billett (gratis seff..) og fikk et nytt forsøk. Denne gangen viste jeg fingeren (i hodet..jeg er tross alt høflig) til "Kjør fram-skiltet" som lyste fristende.. Jeg nekta! Og jaggu meg.... det regna knallROSA såpe over hele bilen (godt bilvaskemaskinprodusentene har tatt hensyn til oss damene også!).

Det er ikke så mye moro å finne på i en bil i ei bilvaskemaskin, så da kommer rare tanker på løpende bånd:

1) Skulle ønske den rosa såpa festa seg til bilen, så hadde den blitt råkul - og mine tre døtre happy for ny, rosa bil!

2) Hvorfor i huleste glemte jeg å gå på do før jeg dro fra jobb??!

3) Hvorfor lager man ikke selvvaskende biler - vi skriver tross alt 2011!

4) Hvordan skal jeg finne en mann som liker å vaske bil, vaske hus, vaske klær, er barnekjær, handyman, elsker å  varte meg opp osv osv??? (sånn egentlig er jeg vel enig med meg selv om at en mann som hadde hatt ALT dette kanskje ville vært litt kjedelig?;-))

5) Hvordan i huleste bør jeg kjøre hjem for å unngå at bilen blir skitten igjen med en gang? Roooolig kjøring slik at vannet ikke skvetter? Kjøre dritfort slik at bilen liksom "svever" over asfalten? Hmm.....

6) Håper jeg kommer ut av vaskemaskina med livet i behold! Tenk om vinduet knuser?? *iiik*

"KJØR FRAM" blinker heftig, jeg starter bilen og kjører ut med livet i behold!!! Jaaa, endelig nyvaska bil - og jeg kjører stolt min lekre, sølvgrå (ikke skittengrå) Avensis fra forrige årtusen hjem for å ta helg:) God helg folkens!

For en tid tilbake vekket jeg barna om morgenen før skole/jobb.. Jeg sto på badet og stelte meg... Det varte og rakk før ungene kom på badet... Vanligvis er det både dokø, kosekø og diverse på morgenen, men denne morgenen følte jeg meg mutters alene. Jeg gikk for å sjekke.... Heeelt stille i loftsgangen...soveromsdørene til barna var lukket??

Døra til størstejenta gled fooorsiiiiiktig opp - et par forskremte øyne titta på meg i døråpningen...."Mamma.... det er en fugl, altså en FUGL på rommet til Emma!!?"

Hæ??? En fugl??

Jeg åpner døra til Emma sitt rom og ser det ligger noen under dyna... Løfter forsiktig på dyna og der titter TO par forskremte og tårevåte øyne på meg..... "Mhaaammhhaaaa.... en fuuuhhgll....deeeer..." To små pekefingre peker forsiktig opp i bokhylla til Emma... og der sitter det jaggu meg ei KJØTTMEIS!!!! Tankene raser gjennom hodet på meg....og jeg får latteranfall de'lux... Fuglen skjelver og ser forskremt på den galne dama som hiksteler - som om den ikke var redd nok fra før!

Jeg får ungene ut av rommet (løvinneinstinktet slår til for fullt! Nå skal "udyret" jages ut av vinduet...får da være måte på å skremme mine søte små!!) - slukker lyset og setter vinduet på vid gap! Det er litt mørkt ute, så jeg ser ikke særlig godt.... veiver med armene (og er glad jeg ikke har naboer tett inntil huset...) og jodler litt (ja, jeg tror faktisk det ligna på litt jodling)... slår på lyset og rommet virker fuglefritt... Endelig er morgenen normal igjen :)

----

Neste morgen: Jeg står igjen på badet og steller meg... Emma kommer løpende inn på badet, vill i blikket og med håret til alle kanter!! "Mamma!!!! Det ligger ei DØD KJØTTMEIS på skrivebordet mitt!!"

Jeje, sier mamma og klukkler litt av forsøket på morsomheter på morrakvisten...men... denne ungen er riktignok en god skuespiller, men SÅ god?? Hmm... Jeg vurderer å si noe svært lite pedagogisk som f.eks. "Hvis du lyver nå, så får du ikke lørdagsgodt på lørdagen!!" eller evt. "Da slipper vi å kjøpe middag idag" e.l., men henter meg heldigvis inn igjen!

Jeg bestemmer meg for å følge med inn på rommet hennes, og jaggu meg... der ligger kjøttmeisen på skrivebordet hennes med vidåpne øyne - STEIN DAU!